Skip to main content

Økologisk mat - hva er egentlig greia?


Tenk at vi i det hele tatt må ha en debatt om hvorvidt det er smart å sprøyte mat og omgivelser med gift!


"Håndverksjordbruk. Garantert tungvint og giftfritt." Ubetalelig!
En god kompis av meg sa en gang at "økologisk mat skaper bare klasseskille i butikken, det har ingenting annet for seg". Dette må jeg blogge om, tenkte jeg. Hvis det er sånn at ellers fornuftige, høyt utdannede mennesker går rundt i denne villfarelsen, må jeg prøve å gjøre mitt for å oppklare misforståelsen! 

Grunnen til å kjøpe økologisk mat er _ikke_ at den inneholder mer næringsstoffer. Det er snarere det den ikke inneholder. Økologisk mat er produsert uten bruk av syntetisk fremstilte plantevernmidler. Jeg gikk en gang på kompostkurs, og kurslederen fortalte at man må ikke finne på å kaste skall av sitrusfrukter i komposten, for de inneholder så mye sprøytemidler at de stopper hele komposteringen! Tenk på det neste gang oppskriften din inkluderer revet appelsinskall, eller når du putter en sitronskive i vannglasset. For ikke å snakke om appelsinmarmelade!

Mattilsynet tillater bestemte mengder rester av plantevernmidler i maten, og tar jevnlig stikkprøver. Av og til blir store partier med frukt og grønnsaker avvist på grunn av for høye verdier. Men hva med alt det som ikke kontrolleres? Mye av den konvensjonelt fremstilte maten inneholder plantevernmidler over grenseverdiene, det blir spist og vi får aldri vite om det. Spiser du økologisk mat slipper du å bekymre deg for det.

Mattilsynets grenseverdier gir en falsk trygghet. De er satt på grunnlag av på hvilket nivå hvert enkelt plantevernmiddel er vist å forårsake en negativ effekt f.eks hos forsøksdyr; det kan være skader på fostre, hemmet utvikling osv. Fortsatt er det ingen som kjenner til den såkalte "cocktaileffekten" - hva som skjer når vi får i oss flere forskjellige giftstoffer, både naturlige og syntetiske; plantevernmidler fra frukt og grønt, PCB og dioksiner fra sjømat, mycotoksiner fra korn og nøtter, polyaromatiske hydrokarboner fra grillet og stekt kjøtt, akrylamid, transfett osv osv.. 

Hvordan virker disse sammen? Vil noen av disse stoffene forsterke virkningen av andre (synergi)? Danner de nye stoffer? I hvilken grad blir de tatt opp i cellene våre, og hva skjer så? Hva gjør de med tarmfloraen vår? Dette er spørsmål vi ennå ikke har svar på, og dermed virker føre-var prinsippet smart. Vi klarer ikke å unngå alle fremmedstoffer i mat, men der vi vet om det og der det finnes et alternativ kan vi i hvert fall gjøre noe. Som for eksempel å unngå plantevernmidler ved å kjøpe økologisk mat.

Videre på listen, ikke minst, kommer dyrevelferd. Jeg mener at alle som spiser dyr har et ansvar for å minimere den lidelse dyrene har måttet gjennomgå, og å støtte produksjon som ivaretar dyrevelferd. Økologisk produksjon av melk, egg og kjøtt har helt andre krav til dyrevelferd enn konvensjonell produksjon, krever økologisk fôr, tar hensyn til naturlig dyreatferd og sikrer tilgang på uteareal og dagslys. Les mer om husdyras utfordringer her: https://dyrevern.no/article/fakta-om-dyrevelferd-i-intensivt-landbruk/ 

Økologisk mat er bedre for dyra, bedre for miljøet og bedre for oss. Vinn-vinn, kaller jeg det!

Comments

Popular posts from this blog

Ekspress fiskegrateng!

Lavterskelkokkelering i høy fart! For de med kranglete mager - hvis du bytter ut vanlig makaroni med glutenfri, og kremfløte med laktosefri matfløte, blir gratengen glutenfri, laktosefri og lav FODMAP.   Dette er en fiskegrateng for de med bedre smaksløker enn tid, og som ikke vil at matindustrien skal sette standarden. Å forberede gratengen er virkelig gjort på 5 minutter, og mens den steker kan du jo gjøre noe annet. Du bruker kun én bolle til å blande i og én form til å steke i. Trikset her er at fløten og vannet som fisken vanligvis slipper fra seg når den blir kokt brukes her til å "koke" makaronien i, så man slipper å gjøre begge deler på forhånd. Funker som bare det. Smaker fantastisk gjør det også! Kan fint lages ferdig på kvelden eller helgen når du har bedre tid, og bare varmes til middag.  Ekspress fiskegrateng 2 egg, pisket. Halvparten av det grønne på en purre, skåret i tynne skiver. 2 dl kremfløte 2 dl makaroni Ca. 400 gram filét av fersk fisk (laks

Grovt surdeigsbrød av spelt, linfrø og solsikkefrø

Før jeg begynte å bake surdeigsbrød selv, var det grovt surdeigsbrød av spelt fra "Godt Brød" som reddet hverdagen. Nå har jeg sluttet å kjøpe brød av dem, men kjøper til gjengjeld mel i store mengder. I læringsprosessen med å begynne å bake med surdeig ble det mange halvfine brød, men jeg liker det litt grovere, med mye frø. Her har jeg brukt linfrø, solsikkefrø, gresskarfrø og valnøtter. Det ble veldig godt, og det holder meg mett veldig lenge. Jeg bruker bare økologiske ingredienser, siden jeg er yrkesskadet av å kunne for mye om rester av sprøytemidler i dyrket mat. Dessuten hever deigen bedre når melet er fritt for stoffer som skal hindre vekst av mikrorganismer, logisk nok. Med gode råvarer, trenger du ellers bare god tid.. Som det står på mel-pakken fra Godt Brød "Rein godhug for sarte magar" Grovt surdeigbrød av spelt ( 2 brød, i 1 1/2 liters former ) Først lager jeg en fordeig (du kan også bake uten fordeig, se fremgangsmåte nederst): 1-2 ss

Mitt beste jordbærsyltetøy

Dette er en knallgodt eksempel på at en oppskrift alltid kan forbedres. Det er også et knallgodt syltetøy. Tro mot min ernæringsfilosofi har jeg totalt strupet sukkermengden i forhold til oppskriften, og det funker som bare det. Jeg har også tilsatt frøene av en vaniljestang , noe som tar helt vanlig hjemmelaget jordbærsyltetøy, som jo er godt i seg selv, til helt nye høyder. Dette fant jeg på helt selv, jeg hadde kjøpt en diger pakke med vaniljestenger på amazon.com og måtte bli kvitt dem også, og jeg ble litt snurt da jeg så at Jamie Oliver hadde funnet på det samme. Men mitt syltetøy har mye mindre sukker. Da føler jeg meg litt bedre når jeg smører brødskive nummer fire med jordbærsyltetøy til poden.. Hvis du synes ventetiden er lang til vi får friske, norske jordbær kan jeg glede deg med at dette blir like bra med frosne bær. Jordbærsyltetøy 1 kg friske eller frosne jordbær, kuttet i to / fire avhengig av størrelse 150 - 200 gram sukker 1 vaniljestang, del i to (på langs