Skip to main content

Hvordan lage surdeig - starten på det hele!

Når det er bra med liv, er det masse bobler, nesten som skum..

Jeg er på surdeigskjøret! Hoho - det er så utrolig mye tilfredsstillelse i å bake med surdeig, og like mye inspirasjon. Jeg tar på meg all æren for jobben surdeigskulturen gjør, og føler jeg tryller på kjøkkenet. Når livet blir vondt og vanskelig, er det bare å gå på kjøkkenet og sette igang et surdeigsprosjekt, og kjenne hvordan mestringsfølelsen strømmer på.

Jeg skal innrømme at jeg ikke var overveldende motivert for å begynne med surdeig. Helt fra jeg begynte på lav FODMAP diett har surdeigsbrød av spelt vært mitt eneste alternativ på brødfronten. (Siden jeg synes glutenfrie brød smaker py..) Det ble dyrt og mye logistikk å dra til et surdeigsbakeri støtt og stadig. Så jeg gikk igang selv. Det finnes utrolig mange som baker med surdeig der ute på internettet, og alle har sine oppfatninger om hvordan dette skal gjøres. Men hvem har rett? Løsningen kom da jeg husket på at dette jo handler om mikrobiologi, noe jeg faktisk har studert. Da ble det lett å bake med surdeig, og det føles underlig givende og bra. Prøv du og, da vel! Det er ikke vanskelig. Alt begynner med en god starterkultur, og den lager du selv. (Eller kom og hent!)

Her finner du oppskrift på halvgrovt surdeigsbrød av spelt

Starterkultur for surdeigsbaking med spelt

Bland sammen 1 ss sammalt spelt og 1 ss finmalt spelt med 2 ss vann i et syltetøyglass. Ha i en liten klype salt, og blant godt. Legg på kjøkkenpapir på toppen, og ta en strikk rundt. Sånn, nå er du i gang. Om 4-10 dager kan du bake.

Vi skal nå lage en kultur - en blanding av bakterier og gjær - med egenskaper som lar oss bake brød ved hjelp av dem. Det er bare å vente på at bakteriene og gjæren som finnes naturlig i melet og i luften rundt oss skal begynne å vokse. Når mikroorganismer vokser, så mener vi ikke størrelse - vi mener antall. De skal bli mange, og vi skal ha de riktige typene til å vokse. Mikroorganismene spiser stivelse fra melet, og produserer syrer - noe som gir den karakteristiske surdeigssmaken. Syrene holder også uønskede bakterier borte. De produserer også gass (CO2), og det er dette som gjør at brødene kan heve. Så hva trenger kulturen vår for å vokse?

Luft: Noen oppskrifter på å lage starter sier at du skal legge lokk på. Dette gir etter min erfaring for lite luft, og gjæren i kulturen trenger luft for å vokse. Derfor anbefaler jeg papir og strikk-metoden.

Varme: Mikroorganismene i kulturen vår er ikke så kresne på temperatur, de kan vokse i kjøleskap! Men - de vokser mye fortere når temperaturen øker, og har et optimum (den temperaturen de vokser raskest på) på ca 30 grader C. Så har du god tid, kan du la starter-kulturen din stå på benken. Da tar det opptil 10 dager å lage starter. Er du utålmodig, setter du på lyset på stekeovnen, (men ikke varmen) og lar den stå og kose seg der inne. Da holder ovnen mellom 25-30 grader. Da kan du lage starter på 4 dager.

Næring og vann: Nå skal du "mate" starteren din hver dag fremover, slik at du både tilfører nye mikroorganismer fra melet, og at du gir disse noe å vokse på. Det er om å gjøre å få en så multikulturell gjeng som mulig oppi der. Da tar du enkelt og greit ut ca 1 ss av den første blandingen du lagde og kaster, og tilsetter ca 1 toppet ss finmalt spelt og ca 1 ss vann + en klype salt. Saltet hjelper til med å holde vekst av skadelig mikroorganismer i sjakk. Rør godt, sett på papir og strikk og la stå til neste dag. Dette gjentar du helt til du en dag kikker opp glasset og ser noe som ser slik ut, og som lukter syrlig og av gjær.

Masse bobler! Nå er det bare å begynne å bake og kokkelere! Brød, vafler, brødvaflerpizza, pannekaker - alt du lager med mel kan du lage med surdeig! Hver gang du baker eller lager noe med surdeig, tar du ut 1-2 ss av starteren. da tilsetter du nye 1-2 ss med mel og vann, blander godt og fra nå av oppbevarer du starteren i kjøleskapet. Baker du ikke, må starteren likevel mates, ellers får du vekst av feil mikroorganismer etterhvert som det blir så surt oppi der at gjæren og bakteriene blir helt svimeslått. Ta ut et par ss, og kast (eller frys ned, eller gi bort til nye surdeigsbakere) og tilsett nye 2 ss og litt vann til det blir passe tykkelse (som en skikkelig tykk vaffelrøre).

Ferdig starter, slik den står i kjøleskapet. Min heter Hjørdis, etter bestemor
Min søsters surdeig heter sjeik Ben Reddik Fy Fasan
Problemløsning:
Hvis starteren skiller seg underveis i prosessen, lager du den litt tykkere ved å tilsette mer mel.

Hvis du baker med en nymatet starter, skal brødet bli mindre surt..

Hvis du baker med en starter som ikke har vært matet på lenge, blir brødet surere...

Psssst.. vil du heller ha en ferdig surdeigsstarter? Ta kontakt!

Comments

  1. Hei du, dette er den beste beskrivelsen jeg har vært borti hittil!
    Jeg lurer på om en kan bruke teffmel i stedet eller hirsemel, eller kanskje en blanding av flere lav-FODMAP melslag?

    ReplyDelete
  2. Hei. Så flott! Supert med tilbakemeldinger. Du kan muligens bruke noe slikt mel sammen med spelt? Men for å kunne bake gode, tradisjonelle brød som hever seg, må du ha gluten i melet. Det er mulig du vil kunne få noe heving med surdeig i andre typer mel også. Har dog ingen anelse om hvordan en surdeig på spelt vil fungere i en deig av hirse, teff eller andre typer. Men - det er bare å sette igang og eksperimentere :-)

    ReplyDelete
  3. Hei, super forklaring, da har spelt surdeigen stått på ei hylle på badet, i et Norgesglass, men glasslokket delvis på. Og det bobler og hever bare etter et døgn! Er den allerde ferdig til bruk da? Er det mulig på 1 døgn? Spennende. Har brukt øko mel fra "godt brød". Har surdeig fra dem også, men da hvete. Så nå lager jeg min egen =) Hilsen Wibekke

    ReplyDelete
    Replies
    1. Hei. Beklager litt sent svar på denne. Hvis det er bobler etter én dag, supert! Det lover godt for starteren. Men - bakeklar er den ikke før det har blitt en stabil kultur av gjær og bakterier. Det tar flere dager. Jeg ville sagt minst en uke, muligens mer. Når den hever godt etter hver mating, kan man prøve å bake. Lykke til!

      Delete
  4. Hei
    Jeg har veldig lyst til og prøve meg på surdeigsbrød. Men lurer på om når man beg lage surdeigstarter, om man da skal bytte ut mel og vann etter en dag eller først når de 4 til 10 dagene er gått.
    Mvh Wibeche

    ReplyDelete
    Replies
    1. Når du skal lage starter, må den mates med nytt mel og vann hver dag frem til det er en stabil kultur som hever godt mellom hver mating. Se avsnittet: "Næring og vann". Lykke til! :-)

      Delete
  5. This comment has been removed by a blog administrator.

    ReplyDelete
  6. Hei
    Er nybegynner og lurer på hvordan jeg går frem for å ta vare på starteren. Jeg har en startkultur i kjøleskapet. Er det riktig å ta den ut og la den stå på benken når jeg har matet den? Har tenkt å mate den dagen før jeg baker, og er usikker på når den skal stå i romtemperatur og når jeg skal ha den i kjøleskapet?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Du kan gjerne la den stå på kjøkkenbenken fra du har maten den og til du skal bake, hvis det ikke drøyer mer enn et døgn fra mating til baking. Det eneste som skjer, er at ting går mye raskere i romtemperatur. Så hvis den blir stående for lenge fremme, vil kulturen ha spist opp all "maten din", og dermed er den faktisk dårligere til å heve. Er frisk og sprek kultur er en om er matet for 4-8 timer siden. Masse bobler og futt, da er den bakeklar. Jeg pleie å ha min i kjøleskap, og bruker den rett derfra. Men da tar det nok en time ller to mer å heve deigen enn det det gjør om starteren har stått på benken :-)

      Delete
  7. Hei!
    Jeg har nå lagd en surdeigstarter, og den funker!
    Nå har det gått et par uker og jeg har den stående i kjøleskapet. Trenger jeg å mate den hver dag?

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Ekspress fiskegrateng!

Lavterskelkokkelering i høy fart! For de med kranglete mager - hvis du bytter ut vanlig makaroni med glutenfri, og kremfløte med laktosefri matfløte, blir gratengen glutenfri, laktosefri og lav FODMAP.   Dette er en fiskegrateng for de med bedre smaksløker enn tid, og som ikke vil at matindustrien skal sette standarden. Å forberede gratengen er virkelig gjort på 5 minutter, og mens den steker kan du jo gjøre noe annet. Du bruker kun én bolle til å blande i og én form til å steke i. Trikset her er at fløten og vannet som fisken vanligvis slipper fra seg når den blir kokt brukes her til å "koke" makaronien i, så man slipper å gjøre begge deler på forhånd. Funker som bare det. Smaker fantastisk gjør det også! Kan fint lages ferdig på kvelden eller helgen når du har bedre tid, og bare varmes til middag.  Ekspress fiskegrateng 2 egg, pisket. Halvparten av det grønne på en purre, skåret i tynne skiver. 2 dl kremfløte 2 dl makaroni Ca. 400 gram filét av fersk fisk (laks

Grovt surdeigsbrød av spelt, linfrø og solsikkefrø

Før jeg begynte å bake surdeigsbrød selv, var det grovt surdeigsbrød av spelt fra "Godt Brød" som reddet hverdagen. Nå har jeg sluttet å kjøpe brød av dem, men kjøper til gjengjeld mel i store mengder. I læringsprosessen med å begynne å bake med surdeig ble det mange halvfine brød, men jeg liker det litt grovere, med mye frø. Her har jeg brukt linfrø, solsikkefrø, gresskarfrø og valnøtter. Det ble veldig godt, og det holder meg mett veldig lenge. Jeg bruker bare økologiske ingredienser, siden jeg er yrkesskadet av å kunne for mye om rester av sprøytemidler i dyrket mat. Dessuten hever deigen bedre når melet er fritt for stoffer som skal hindre vekst av mikrorganismer, logisk nok. Med gode råvarer, trenger du ellers bare god tid.. Som det står på mel-pakken fra Godt Brød "Rein godhug for sarte magar" Grovt surdeigbrød av spelt ( 2 brød, i 1 1/2 liters former ) Først lager jeg en fordeig (du kan også bake uten fordeig, se fremgangsmåte nederst): 1-2 ss

Mitt beste jordbærsyltetøy

Dette er en knallgodt eksempel på at en oppskrift alltid kan forbedres. Det er også et knallgodt syltetøy. Tro mot min ernæringsfilosofi har jeg totalt strupet sukkermengden i forhold til oppskriften, og det funker som bare det. Jeg har også tilsatt frøene av en vaniljestang , noe som tar helt vanlig hjemmelaget jordbærsyltetøy, som jo er godt i seg selv, til helt nye høyder. Dette fant jeg på helt selv, jeg hadde kjøpt en diger pakke med vaniljestenger på amazon.com og måtte bli kvitt dem også, og jeg ble litt snurt da jeg så at Jamie Oliver hadde funnet på det samme. Men mitt syltetøy har mye mindre sukker. Da føler jeg meg litt bedre når jeg smører brødskive nummer fire med jordbærsyltetøy til poden.. Hvis du synes ventetiden er lang til vi får friske, norske jordbær kan jeg glede deg med at dette blir like bra med frosne bær. Jordbærsyltetøy 1 kg friske eller frosne jordbær, kuttet i to / fire avhengig av størrelse 150 - 200 gram sukker 1 vaniljestang, del i to (på langs